Om oss

I 2021 flyttet vi inn på Finnerud - gården hadde stått tom i flere år og det hadde ikke vært drift her siden 1960-tallet. Vi hadde et ønske om å bygge opp gården igjen, på naturens premisser. Det ble bygget et lite fjøs, sådd ny eng, klekket kyllinger, ryddet beiter og etablert en småskala grønnsaksproduksjon. Alle produksjonene skulle bidra til en større helhet; kuene lage kompost til markedshagen, sorteringsgrønnsakene skulle bli brukt som dyremat og hver eneste lille flekk på gården skulle utnyttes. Et nettverk av produksjoner bidrar idag til en bærekraftig helhet og lønnsomhet hos oss, med forankring i god jord - alt kommer fra, og blir til, jord og vi vil ta vare på den.

Vi er heldige og har en fantastisk gjeng med kunder som gjør det mulig for oss å produsere mat på denne måten. De fleste spiser tre måltider hver dag - det vil si at man har tre muligheter om dagen til å påvirke hvordan verdens matproduksjon skal se ut. Spiser du for verdiskaping på gårdsnivå, eller verdikapring i butikken? Støtter du lokale økosystemer eller multinasjonale selskaper?

Vi ønsker å være et alternativ for dere som også synes gras er stas og at matproduksjon bør skje på lokale ressurser!

Oliver, Victoria, Philip og Hedda

Kyr

Kuene på Finnerud er av rasen Sidet Trønder- og Nordlandsfe, STN. De har vært her siden steinalderen og er godt tilpasset vårt klima, samt at de tåler å bli utelukkende grasfôret! De beiter lett og utnytter utmarksressursene vi har rundt oss, der vi ellers ikke kunne dyrket mat.
Dyrene våre fôres med gress - vi bruker mineralpellets som lokkemiddel ved behov, da det er noen grinete gamle damer som trenger litt ekstra motivasjon fra tid til annen. Alt fôret er fra egen gård og vi har juster dyretallet slik av vi kun bruker egne ressurser!
Dyrene går i samlet flokk hele året - kalver, okser og kuer går sammen for en naturlig flokkdynamikk. De har et kaldtfjøs med talle som de kan legge seg i, mens fôringen foregår ute. Dette gjør at damene får litt ekstra mosjon, samt at vi sprer møkka godt utover beitet.

Høner

Vi har brun lohman, hvit sussex, red rhode island, cream legbar og gul orpington. Disse gamle rasene legger helt OK med egg, men de har til gjengjeld en del kjøtt på seg! Dette gjør at vi får fantastisk suppekjøtt når de er ferdige med å legge egg, istedenfor at de blir til lim, som de fleste andre verpehøns. Vi har alltid et par haner i flokken for å holde styr på damene!
Hønene får økologisk, soyafritt fôr sammen med Mirakelhvete fra en nabogård. Om sommeren er de ute å graver i jorden og får grønnsaksrester - om vinter går de i drivhuset og spiser fjorårets tomatrester.
Om sommeren bor hønene i et mobilt hønsehus som vi flytter rundt på gården; de spiser nedfallsfrukt og holder busker og kratt nede. På vinteren flyttes hønemobilen inn i drivhuset og de spiser fjorårets rester, mens de gjødsler og holder liv i jorda. Når de flytter ut på våren er drivhuset igjen klart for tomater, ferdig gjødslet!

Sauene er en blanding av Gammalnorsk Spælsau og Blæsa. Det er to gamle, verneverdige raser som lammer lett og som klarer seg selv, for det meste.
Sauene er grasfôra og spiser surfôr om vinteren og går på beite om sommeren! De beiter et stort utvalg av ville vekster om sommeren, som bidrar til å holde artsmangfoldet på beitet oppe - 30% av de utrydningstruede artene på rødlista er avhengig av beitedyr for å få riktig vekstforhold.
Bestapappa sine sauer går fritt inn og ut hele vinteren i et tallefjøs. De fôres ute og spiser egenprodusert surfôr, samt noe høy. Vi er heldige å få lov til og stelle litt innimellom, ellers er Bestepappa sjefsbonden! De går på beiter rundt vår gård og det er veldig stas å få selge dette kjøttet på høsten - det smaker fantastisk!

Ting vi har tatt stilling til

Sprøytemidler?

Vi bruker ikke sprøytemidler, da vi er et godkjent økologisk gårdsbruk. Det er ikke tillatt å bruke sprøytemidler i økologisk landbruk, men for oss handler det like mye om å ikke ha behov for og bruke det. Sunne planter, mangfold og klimatilpassede vekster bidrar alle til at vi ikke har behov for sprøytemidler.

Kupromp?

67% av alt jordbruksareal i Norge brukes til å dyrke gress. Det vil si at vi trenger drøvtyggere for å utnytte det arealet, da ihvertfall ikke vi synes at gress metter noe særlig. For å ha matproduksjon og beredskap i hele landet er vi avhengig av dyr som kan omgjøre gress til menneskemat. I den prosessen promper og raper drøvtyggeren, men landbruket står allikevel kun for 9% av dagens utslipp. Hva med å fokusere på andre ting, som at hver av oss kaster 23kg klær i året, spiser 4kg lammekjøtt, men 8kg smågodt og kjøper turbukser med kjemikalier som ødelegger nettopp den naturen vi er ute for å oppleve?

Landbrukspolitikk?

Ja takk! Like lite som vi har en helsepolitikk for sykepleiernes skyld, en forsvarspolitikk for soldatenes skyld eller en utdanningspolitikk for lærernes skyld har vi en landbrukspolitikk for landbruket sin skyld. Den er til for å sikre beredskap, bosetning og verdens reneste mat, samt bønders rettigheter. Meld deg inn i et faglag og bruk utestemmen din!

Kunstgjødsel?

Fosfor er en av bestanddelene i kunstgjødsel og er en svært begrenset ressurs. Mesteparten befinner seg i Vest-Sahara, som er okkupert av Marokko, og i Kina. Det er derfor et ønske om å ikke bruke denne ressursen, da det underbygger pågående konflikter.

Norge bruker allerede i snitt dobbelt så mye kunstgjødsel som EU og mye av det havner i vassdragene våre. Utslipp og erosjon fra landbruket er et økende problem og er en del av økosystemkollapsen i Oslofjorden. Vi mener at vi derfor må innrette oss med noe mindre avlinger, og heller bruke mer utmarksbeite og husdyrmøkk som gjødsel. Dette vil også støtte opp om kombinasjonsbruk og landbruk over hele landet, til glede for alle!

Gammeldags?

Vi synes ikke det vi driver med er særlig gammeldags - vi driver egentlig sånn alle holdt på for for bare en generasjon eller to siden. Det første supermarkedet kom til Norge på 50-tallet og før det antar jeg at alle kunne kunsten å dyrke potet!

Stort eller smått?

Stort nok til at vi kan utnytte alle gårdens ressurser, lite nok til at vi ikke bruker av andres. Stort nok til å brøfø lokalsamfunnet, lite nok til at vi ikke ødelegger det med forurensing.

Frø?

Vi kjøper økologisk og norskprodusert såvare så langt det lar seg gjøre. Man kan ikke ta frø fra F1 hybrider eller GMO vekster, da neste generasjons plante er helt forskjellig fra den du originalt hadde, om det i det hele tatt er mulig. Det er en effektiv måte for store selskaper å kontrollere verdikjeden for mat på og noe vi ikke vil støtte.

Pris?

Nordmenn kaster mat for 20 milliarder i året, tilsvarende nesten 85kg mat i året per person. Hvis norskprodusert kvalitetsmat virkelig er så dyrt, hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

Og når prisen er kunstig lav på kassalappen, betyr det bare at noen andre betaler den faktiske prisen i form av dårlige arbeidsforhold, raske løsninger eller manglende dyrevelferd.

Økologisk?

Så klart. Som innflyttere fra Oslo og London må vi leve opp til noen fordommer!

Ferie?

Haha.